Overdosedødsfall i Norge – hva, hvem og hvorfor?

I 2024 ble det registrert 342 narkotikautløste dødsfall i Norge, viser tall som i dag ble publisert. Dette er en nedgang på 49 personer sammenlignet med 2023. Våre overdosekoordinatorer har sett nærmere på menneskene bak tallene.

Selv om det er en nedgang i antall dødsfall sammenlignet med 2023, er det fremdeles en økning i antall dødsfall siden 2012.

Ifølge Helsedirektoratet er det ikke lenger heroin som står bak de fleste overdosene. De fleste dødsfallene var knyttet til andre opioider slik som morfin, kodein og oksykodon og deretter syntetiske opioider, hvor man blant annet finner buprenorfin, fentanyl og nitazener.

Les tallene fra Helsedirektoratet her

Selv om tallene varierer noe fra år til år, viser de en alvorlig trend: hvert tall representerer et menneske som har gått bort altfor tidlig.

Det første registrerte overdosedødsfallet i Norge var i 1976, og siden den gang har slike dødsfall forekommet hvert år.

Et overdosedødsfall skjer når en person inntar for mye av et stoff som er klassifisert som et ulovlig rusmiddel.

Tradisjonelt har heroin, ofte i kombinasjon med alkohol og/eller benzodiazepiner, vært de stoffene som har forårsaket flest dødsfall.

I 2016 så man en tydelig endring – både i hvilke stoffer som tok liv, og hvem som døde.

Tidligere var det som oftest menn rundt 40 år, som injiserte rusmidler og ofte levde uten fast arbeid eller bolig. Etter 2016 har også flere kvinner dødd av overdose – ikke på grunn av injeksjon, men som følge av reseptbelagte opioider.

Disse stoffene blir ofte sett på som «medisin». Om de er forskrevet av lege eller kjøpt på det illegale markedet, vet vi lite om. Det vi derimot vet, er at dødsfallene også her skjer etter inntak av opioider, ofte i kombinasjon med alkohol og/eller benzodiazepiner.

Mer enn tall – et symptom på noe større

Overdoser handler ikke bare om rusmidler. For mange kan de være et resultat av sammensatte utfordringer: psykiske helseproblemer, sosialt utenforskap, økonomiske vansker, traumer, manglende tilgang på hjelp, eller vansker med å ta imot hjelpen som tilbys.

Mange som lever med rusmiddelutfordringer beskriver følelsen av ikke å bety noe, av å stå utenfor fellesskapet, og at livet ikke har plass til dem.

Bak hvert dødsfall finnes det ofte en historie om et menneske som på et tidspunkt strevde med å finne mening og egenverdi.

Derfor handler overdoseforebygging ikke bare om et enkeltstående tiltak, det kan kreve flere ulike tiltak samtidig. Men det handler også om å se mennesket bak rusen, bygge relasjoner og vise at alle liv har betydning.

Slik jobber vi for å forebygge overdoser

Vi er syv regionale overdosekoordinatorer ved KORUS som samarbeider tett med kommuner, brukerorganisasjoner og andre aktører for å forebygge overdoser på alle nivåer. Arbeidet vårt bygger på Helsedirektoratets nasjonalfaglige råd for overdoseforebygging i kommunene. Sentralt i arbeidet står råd om og veiledning i hvordan lokale tiltak kan planlegges, prioriteres og gjennomføres på en systematisk måte.

Et sentralt verktøy i arbeidet er den dynamiske handlingsplanen mot overdoser, som gjør det mulig for kommunene å tilpasse forebyggende tiltak etter lokale behov og endringer i rusmiddelsituasjonen. Dette innebærer blant annet å ha oversikt over den lokale rusmiddelsituasjonen, utdeling av nalokson, tilgang på rent brukerutstyr og oppfølging etter en overdose, både for personer som har overlevd og for pårørende og etterlatte.

Gjennom koordinert innsats og tett samarbeid ønsker vi å styrke kommunenes forebyggende arbeid og bidra til å redusere antall overdosedødsfall.

Ønsker du hjelp i det overdoseforebyggende arbeidet? Ta kontakt med ditt lokale KORUS, så kan vi bistå deg!