Å ha felles barn med en med rusmiddelproblemer

Dette er et av dilemmaene som kommer frem i en artikkel i Tidsskrift for norsk psykologforening, skrevet av Marita Orseth Høydal og Trond Nordfjærn​. Høydal er psykolog og ansatt ved Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved Nidaros DPS. Nordfjærn er professor ved NTNU og har en delstilling ved KORUS Midt.

Psykiske lidelser

​De fire deltakerne i studien ble rekruttert blant pårørende som hadde oppsøkt Lærings- og mestringssenteret ved KORUS Midt, St. Olavs hospital​. Formålet med LMS er å gi pårørende til personer med rusmiddelproblemer kunnskap for å mestre hverdagen bedre og slik få økt livskvalitet. Noen av intervjuobjektene kjente til hverandre fra før fordi de hadde deltatt samtidig på samme tiltak. To av de fire rapporterte å ha blitt diagnostisert med en psykisk lidelse som de tilskrev rollen sin som pårørende. De andre to opplevde å hatt tunge perioder, men brukte andre ord og uttrykk.

Alle deltakerne hadde ved minst én anledning oppsøkt profesjonell bistand for å håndtere situasjonen sin. Tre av de fire oppga å ha fått minimalt med bistand fra helsevesenet, og at de i stedet hadde fått flere oppgaver. Den fjerde deltageren var svært godt fornøyd med hjelpen hun hadde fått.

Lovverket øker belastningen

Resultatene fra studien viser også at foreldrene opplever å få ansvar for at samværet mellom barnet og forelderen med rusutfordringer er «forsvarlig». Dette skjer selv om barneloven og barnevernloven, som familievernkontoret og barneverntjenesten er underlagt, skal sikre at barn har forsvarlig samvær med foreldrene sine. Det er domstolene som eventuelt må ta stilling til om samvær skal stoppes.

– De pårørende rapporterer om at barnevernet eller fastlegen for det første har bedt dem om å kompensere for forelderen med et rusproblem, og for det andre om å ta stilling til om den andre forelderen skal ha samvær. Dette kan oppleves som en urimelig stor oppgave for de pårørende. Slik kan offentlige instanser bidra til de pårørendes belastning, påpeker artikkelforfatteren.

Høydal viser til at de pårørende opplever å sitte med et omfattende ansvar der de blant annet får forskjellige oppfordringer fra forskjellige offentlige instanser, og manglende veiledning. Dette kan i verste fall bidra til den betydelige påkjenningen de pårørende rapporterer å ha. 

Tatt på alvor

​Psykologen løfter frem LMS som en veldig verdifull hjelp for de pårørende.

– Intervjuobjektene trakk fram dette med å få mer kunnskap om hvordan avhengighet påvirker både den som har problemer med rusmiddelproblemer og dennes pårørende. Samtidig var det til stor hjelp å få del i andre pårørendes erfaringer, og det å kjenne seg igjen i hverandre. Møtene i LMS var en arena der de ikke følte seg dømt, men i stedet lyttet til og tatt på alvor, sier hun.