Hvordan virker Cannabis
Cannabis inneholder mange ulike kjemiske stoffer og mer enn 120 naturlige cannabinoider. Delta-9-tetrahydracannabinol (THC) er det stoffet som er det som i hovedsak er forbundet med rusen man får ved bruk av cannabis.
Cannabis virker ved å knytte seg til kroppens naturlige cannabinoidsystem som finnes i ulike deler av kroppen. Effektene av cannabis kommer som følge av at cellene i dette systemet forandrer seg. Det er spesielt en type reseptorer i hjernen som heter CB1 reseptorer som THC binder seg til. Disse er forbundet med regulering av en rekke funksjoner som smerte, belønning, stresshåndtering, humør, hukommelse, appetitt, muskelkontroll og balanse.
Ved inntak av cannabis blir man ofte avslappet, lett sløvet og lattermild og lett euforisk. Mange opplever økt appetitt, spesielt for søtsaker. THC er svakt hallusinogent som gjør at sanseinntrykk endres, for eksempel at farger, lyder og smaker blir sterkere. Noen blir mer introverte og opptatt av egne tanker og sanseinntrykk, mens andre kan bli pratsomme og euforiske.
Innholdet av THC varierer mellom ulike typer cannabis.
- Hasj og toppskudd av marihuanaplanten (sinsemilla) inneholder 3-4 ganger så mye THC som marihuana (10-40% vs. 3-10 %).
- Cannabisolje og -voks inneholder mest THC. Høyere innhold av THC er forbundet med sterkere effekt.
Cannabis inntas på ulike måter. Det mest vanlige er å røyke det enten som en rullet sigarett («joint»), pipe eller vannpipe. Cannabisen blandes ofte med tobakk, spesielt hasj, men det kan også røykes rent. En annen måte er vaporising der damp fra forsiktig oppvarming av cannabis inhaleres. Cannabis inntas også gjennom å spise det, enten rent eller ved at det mikses inn i mattyper, ofte kaker. Spesielt i USA ser man en stor økning i ulike produkter man kan spise som inneholder cannabis, såkalte «edibles». Disse kommer blant annet i form av forskjellige matvarer, søtsaker og ekstrakter.
Cannabisrusen kommer raskt ved røyking og er sterkest rett etter inntak. Den varer som regel noen timer. Ved spising kommer effekten senere, etter 1-3 timer og varer lengre. Det er vanskeligere å regulere ruseffekt og mengde ved spising enn ved røyking.
THC fra cannabis fordeles ut i kroppen gjennom blodet. Ved røyking er konsentrasjonen av THC høyest rett etter inntak, og raskt fallende etter en time. Et enkeltinntak av cannabis kan påvises i blod og spytt i fra 4-6 timer opp til et døgn, avhengig av inntatt dose. Ved kronisk og intensiv bruk kan THC påvises i blodet i flere dager, i noen tilfeller opptil en uke. THC syre kan påvises i urin i noen dager etter et enkeltinntak, men ved kronisk bruk kan det påvises i flere uker.
I likhet med andre rusmidler som alkohol gjør cannabis at oppmerksomheten og hukommelsen fungerer dårligere. Man blir lettere distrahert, har større vansker med å bearbeide informasjon effektivt og lettere for å glemmer ting. Evnen til å gjøre oppgaver som krever oppmerksomhet og planlegging blir derfor svekket, og man blir dårligere til å utføre mer krevende oppgaver. Koordinasjonen og balansen blir også påvirket. I tillegg er cannabisrus forbundet med svekket reaksjonsevne, økt impulsivitet, dårligere vurderingsevne og at musklene utfører oppgaver saktere. Dette gjør at man bør unngå ting som bilkjøring og håndtering av potensielt skadelige redskaper.
Man kan også ha akutte negative opplevelser som følge av cannabisrus. Dette kan være at man blir mer paranoid, opplever angst, uro og forvirring og forvrengning av sanseinntrykk/ hallusinasjoner som oppleves skremmende. I ytterste konsekvens kan man i sjeldne tilfeller få psykosesymptomer der man mister kontakten med virkeligheten. Dette er forbundet med paranoia, angst, agitasjon, forvirring og noen ganger hallusinatoriske opplevelser.
En annen reseptor som THC binder seg til er CB2 reseptorer som finnes i større grad i kroppen og immunsystemet. Dette gir ulike kroppslige effekter som økt hjerterytme og blodtrykksfall. Man kan få ubehagelige kroppslige symptomer som kvalme og oppkast, hjerterytmeforstyrrelser, brystsmerter. Det er beskrevet tilfeller med hjerteinfarkt og slag i forbindelse med cannabisbruk men dette er meget sjeldent.
Hvor sterk rusen er avhenger av mengde THC man får i seg, og det er i hovedsak ved større menger THC at man opplever disse negative effektene. Det er imidlertid individuelle forskjeller. Brukererfaringer, genetikk, måten cannabis inntas på, forventninger og omstendigheter rundt bruken virker alle inn på ruseffekten. Spesielt er noen få mer sårbare for psykotiske opplevelser enn andre.
Et annet stoff i cannabis er cannabidiol (CBD). Dette er ikke forbundet med ruseffekt. Det er imidlertid en del forskning som kan tyde på at dette stoffet demper negative effekter av cannabisbruk, spesielt angst, hukommelseproblemer og psykotiske symptomer. Det er dette stoffet som er sentralt ved medisinsk bruk av cannabis.
Det har vært en trend de siste årene at cannabis som brukes har høyere innhold av THC og lavere innhold av CBD enn tidligere.
Bachs, L. og Havig, S.M. (2019) Cannabis og de akutte effektene av inntak. I Cannabisboka, Bretteville-Jensen A.L. & Bramness, J. (red). Universitetsforelaget. Oslo