Hva er syntetisk cannabis?

Bakgrunnen for fremveksten av syntetiske cannabinoider er funn forskere gjorde på 80- og 90 tallet om at kroppen selv produserer naturlige cannabinoid- signalstoffer som binder seg til reseptorer i hjernen.

For å studere hvordan THC, som er det mest sentrale virkestoffet forbundet med cannabisrus, virket på kroppens celler begynte enkelte forskergrupper å produsere kjemiske stoffer som bandt seg til de samme reseptorene. I tillegg ble det utviklet cannabisliknende stoffer i behandlingsøyemed for ulike tilstander, blant annet smertetilstader og kreftrelaterte plager.

Det viste seg at disse kjemiske stoffene også gir liknende ruseffekter som cannabis. Utover på 2000 ble det rapportert om at syntetiske cannabinoider ble solgt over internett eller spesialbutikker som lovlige varianter av cannabis. Ofte var dette i form av urteblandinger som var tilsatt syntetiske cannabinoider. De ble markedsført som «legal highs», ofte under merkevaren «Spice». De ble ofte merket «not for human consumption» og på denne måten omgikk man narkotika lovgivning og regulering. Disse stoffene gav heller ikke utslag på rusmiddeltester. Ved at det kom stadig nye varianter av syntetiske cannabinoider klarte man lenge å omgå narkotikalovgivningen. I Norge har man imidlertid siden 2013 hatt et mer generisk forbud mot kategorier av stoffer, slik at ulike former for syntetiske cannabinoider nå vil falle inn under norsk narkotikalovgivning.

Antall og omfang av syntetiske cannabinoider økte raskt i Europa på 2010- tallet. Siden det første gang ble registrert av det europeiske narkotikabyrået EMCDDA i 2008 ble det avdekket 179 forskjellige syntetiske cannabinoider frem til 2017. Det er også registrert en sterk økning av antall beslag i Europa, fra vel 1500 i 2010 til over 30000 i 2016. I Norge har man sett en annerledes trend. Fra de første beslagene av syntetiske cannabinoider rundt 2008 så man en økning til rundt 300 beslag i årene 2012- 2014 for så å jevnt avta (39 beslag i 2017).

Syntetiske cannabinoider kommer som regel i pulverform og selges ofte blandet sammen med urteblandinger. Det inntas vanligvis ved at man røyker slike urteblandinger eller blander pulver i tobakk eller liknende.

Ruseffekten er rapportert å være tilsvarende cannabis. Syntetiske cannabinoider er imidlertid langt mer potent enn naturlig cannabis. Dette gjelder både i form av sterkere ruseffekt og muligens lengre varighet av påvirkning. I tillegg er det forskning som kan tyde på at syntetiske cannabinoider kan ha andre fysiologiske effekter som man ikke ser ved vanlig cannabis. Som følge av dette har syntetiske cannabinoider også et større skadepotensial og risiko for forgiftning. I tillegg til både rus- og uønskede bieffekter man kan ha av naturlig cannabis, er det rapportert om andre alvorlige symptomer som kramper, pustevansker, bevissthetstap, sterk uro og aggressiv atferd, psykose og tilfeller av plutselig død som følge av overdosering av syntetisk cannabis.   

Befolkningsundersøkelser indikerer at bruken av syntetiske cannabinoider er marginal sammenliknet med vanlig cannabis. Tall fra Europeiske undersøkelser varierer mellom at under 1 % til 5-6 % av befolkningen oppgir å ha brukt syntetiske cannabinoider noen gang. Det ser også ut til at andelen som oppgir å har brukt disse stoffene har vært synkende de siste årene. I USA finner man en noe høyere forekomst av bruk, men en tilsvarende tendens med nedgang i bruk de siste årene.

I Norge tyder undersøkelser på at bruken er enda mindre utberedt, og også her synkende. I følge tall fra Folkehelseinstituttet er det under 1 % av befolkningen i Norge som har forsøkt syntetiske cannabinoider noen gang, og under 0,1 % som har brukt siste året. Studier tyder også på at bruken er mest utberedt blant erfarne rusbrukere og i marginaliserte grupper. Den forholdsvis lave forekomsten og bruken av syntetiske cannabinoider kan ses i sammenheng med undersøkelser som indikerer at syntetisk cannabis er lite populært blant brukere. Mange uttrykker skepsis og foretrekker naturlig cannabis fremfor syntetisk cannabis.

Kilder

Bilgrei, O.R. (2019) Syntetiske cannabinoider. I Cannabisboka (175-188), Bretteville-Jensen A.L. & Bramness, J. (red). Universitetsforelaget. Oslo