Viktig å se på lokale tall

Ungdom kjeder seg på skolen og deltar på færre organiserte fritidsaktiviteter, viser den nasjonale Ungdata-undersøkelsen. Men hvor relevante er de nasjonale tallene lokalt, og hvordan skal man gå fram for å tolke resultatene? Seniorrådgiver Sven Gustafsson i KORUS Stavanger har noen svar.

TEKST OG FOTO: Tone H. Oskarsen, KORUS Stavanger
Sven ungdata
FØRST LOKALT, SÅ NASJONALT: Sven Gustafsson, seniorrådgiver ved KORUS Stavanger, mener vi først og fremst må se på de lokale Ungdata-tallene for å få en forståelse av hvordan det står til med ungdommen. 

– Årets tall er veldig gode, og at de fleste ungdommene har det bra er kanskje det viktigste funnet. Vi gjennomførte Ungdata-undersøkelsen både før korona i 2019, og etter korona i 2022, og når det gjelder spørsmål om selvbilde, psykisk helse og mestring er tallene nærmest på stedet hvil. Vi ser klart og tydelig at det går bra, både lokalt og regionalt, sier Gustafsson, som er ansvarlig for Ungdata-undersøkelsen i Rogaland.

Noen av de nasjonale tallene og trendene ligner ofte på dem som dukker opp lokalt, mens andre skiller seg ut. Nettopp derfor mener Gustafsson det er viktig å først og fremst se på de lokale funnene for å få en forståelse av hvordan det står til med ungdommen der du bor.

– Det første man bør gjøre når man leser den nasjonale rapporten er å se på hvordan det står til i egne kommuner. På den måten unngår man å respondere på et nasjonalt trekk som kanskje ikke stemmer lokalt eller regionalt. Det er veldig viktig å se på lokale tall, sier Gustafsson.

– Det andre man må gjøre, uansett hva det gjelder, er å spørre hvorfor. Hvorfor kjeder ungdommen seg? Hvorfor trives de ikke på skolen? Det sier ikke undersøkelsen så mye om, legger han til.

LES MER OM HVA LOKAL UNGDOM SELV SIER HER

DETTE ER SAKEN:
Sven Gustafsson i KORUS Stavanger er ansvarlig for Ungdata-undersøkelsen i Rogaland. Han mener det er viktig å ta tallene fra undersøkelsen på alvor, men han understreker samtidig viktigheten av å se på de lokale tallene før man ser på de nasjonale. Gustafsson mener også at Ungdata kun viser deler av bildet, og at det derfor er viktig å spørre hvorfor ting er som de er og forsøke å komme «bak» tallene.

Vil være sikker på konsekvensene

I den nasjonale rapporten uttrykkes det bekymring rundt utviklingstrekk knyttet til deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. «Bare i løpet av de siste 4–5 årene har andelen elever på ungdomstrinnet som er med på organiserte aktiviteter, blitt redusert med sju–åtte prosentpoeng. Nedgangen gjelder både for idrett, religiøse aktiviteter og kulturaktiviteter.», heter det i rapporten. Samtidig står det også at mange benytter seg av egentrening, og at stadig flere trener på treningsstudio.

Gustafsson sier det stemmer at det har vært en nedgang i andelen som er med i organiserte fritidsaktiviteter, men ønsker å være litt forsiktig med å konkludere med at dette er et problem.

– Jeg ville nok vært litt forsiktig med å si at dette er bekymringsverdig, for hvorfor er det det? Nedgangen i seg selv er ikke en god nok grunn til å være bekymret. For at man skal bli bekymret må det peke på noe mer, som for eksempel at redusert deltakelse fører til økt ensomhet fordi man er mindre sammen. Vi skal være forsiktige med å bekymre oss før vi vet bakgrunnen og før vi er sikre på hvilke konsekvenser det medfører, sier Gustafsson.

Elevene trives, men kjeder seg

Det samme gjelder for et annet tema Ungdata-rapporten løfter fram, mener Gustafsson. I rapporten heter det nemlig at «Årets resultater viser at 86 prosent trives på skolen. Men det er også et stort flertall som kjeder seg, og over halvparten rapporterer at de ofte eller svært ofte blir stresset av skolearbeidet».

– Ungdommen forteller at de kjeder seg, men er det nødvendigvis så farlig? Tallene viser at 86 prosent svarer at de trives, samtidig som rundt 70 prosent svarer at de kjeder seg. Det betyr jo at mange som trives også kjeder seg, sier Gustafsson.

Han mener den viktigste faktoren for å trives på skolen er gode relasjoner til lærere og medelever, og at det gjerne betyr mer for trivselen enn om man kjeder seg.
Gustafsson sier videre at de lokale tallene fra Rogaland viser at trivselen har gått litt ned fra undersøkelsen i 2019, men at han ikke umiddelbart blir bekymret av den grunn.

– At trivselen har gått litt ned er nok sterkt knyttet til tallene som viser at ungdommen føler at lærerne bryr seg mindre og at man passer dårligere inn. Men jeg har ikke veldig lyst til å bekymre meg for det helt enda, for jeg tror nemlig dette er et koronafenomen, sier han.

– Det er veldig vanskelig for ungdommene, i en tid hvor skolen er fragmentert og til dels digitalisert, å føle på omsorg fra læreren og samhørighet med de andre elevene. Jeg tror dette vil snu ganske raskt når skolen blir «vanlig» og ting får stabilisert seg. Da vil en i større grad føle at lærerne bryr seg og at man passer inn – noe som sannsynligvis vil føre til at trivselen øker, uavhengig av om man kjeder seg eller ei, legger Gustafsson til.

TikTok, Reels og raskt tempo

Seniorrådgiveren har dessuten en annen teori om hvorfor skolen kan oppfattes som kjedelig.

– Mye av ungdommens informasjonshenting skjer veldig kjapt. Det er Reels og TikTok hvor alt er kort og intenst. Men skal du lære deg fransk må du pugge gloser. Og hvis du da i tillegg lever i en tid hvor all annen informasjonshenting er lynrask, så blir det å pugge gloser utrolig kjedelig. Det var kjedelig i 1980, og det er nok enda kjedeligere i 2022, sier han.

I den nasjonale rapporten kommer det også fram at det er flere som gruer seg til å gå på skolen nå, enn for noen år siden. Også her mener seniorrådgiveren at det er viktig å se bak tallene før man konkluderer.

– Innenfor visse rammer er det å grue seg til skolen helt naturlig og til og med litt sunt. Det er naturlig å grue seg til en lekseprøve eller en presentasjon. Det å grue seg, og så overvinne, er helt nødvendig for å kjenne på mestringsfølelse, sier Gustafsson.

Den andelen elever som derimot gruer seg mye og ofte fordi skolen er en skummel sosial arena eller fordi man blir mobbet må tas på alvor, understreker han.

– Men før vi bekymrer oss må vi finne ut hvorfor, sier Gustafsson.

fakta 

  • Nasjonale tall kan vise helt andre tendenser og trender enn lokale tall.
  • Vil du finne ut hvordan det står til med ungdommen i ditt fylke/din kommune må du først se på lokale tall, deretter nasjonale tall.

Flere saker