Løftet Ungdata til topps

Vestfold og Telemark fylkeskommune har gjort Ungdata til et sentralt arbeidsverktøy og involvert seg i alt fra rapportskriving til presentasjon av tallene for et bredt spekter av fagområder.

TEKST OG FOTO: Bjørn Runar Foss Sodeland, KORUS Sør
220901_kjersti_aase_lite
UNIK INFORMASJON OM UNGDOM: Kjersti Norgård Aase i Vestfold og Telemark fylkeskommune, mener Ungdata gir et unikt innblikk i ungdommens verden og jobber aktivt for å løfte fram informasjonen politisk og til flere fagområder.

– Dette er helt unik informasjon som vi ikke har tilgang til fra andre kilder og et enormt datamateriell med svar fra over 22 000 ungdommer. Derfor har vi lenge tenkt at tallene har blitt brukt alt for snevert og ønsket nå å ta det ut og løfte det fram politisk og ut til flere fagområder, sier teamleder for statistikk og analyseenheten i Vestfold og Telemark fylkeskommune, Kjersti Norgård Aase.

Sammen med representanter fra KORUS Sør, Universitetet i Sørøst-Norge, Midt-Telemark ungdomsråd og et utvalg kommuner, deltok hun i 2021 i arbeidet med å utarbeide en rapport med en grundig gjennomgang av de lokale og regionale Ungdata-tallene. I tillegg til å gå gjennom hovedresultatene, setter rapporten tallene inn i en større sammenheng, trekker fram sitater og kommentarer fra ungdommen selv og tar til slutt et dypdykk i utvalgte resultater.

– For oss har det vært viktig å involvere oss i dette arbeidet fordi det bidrar til å gi en samlet oversikt og et overblikk over hvordan det er å vokse opp i Vestfold og Telemark i dag. Vi tror også rapporten har bidratt til diskusjon og refleksjon knyttet til hva som påvirker ungdoms helse og trivsel, sier Aase.

DETTE ER SAKEN:
Vestfold og Telemark fylkeskommune har tatt en aktiv rolle både når det gjelder analyse, presentasjon og bruk av Ungdata-tallene. Sammen med KORUS Sør, Universitetet i Sørøst-Norge og Vestfold og Telemark ungdomsråd har de utarbeidet rapporten «Ung i Vestfold og Telemark 2021», som går grundig gjennom regionale tall og løfter fram hvordan ungdom i fylket egentlig har det. Målet er å bidra til refleksjon og diskusjon rundt faktorer som påvirker ungdommens helse og trivsel. Tallene har i tillegg blitt presentert for et bredt spekter av fagområder for å sikre at alle har oversikt over informasjon som angår dem og for å unngå dobbeltarbeid.

DYPDYKK: Vestfold og Telemark fylkeskommune gjorde sammen med KORUS Sør, Universitetet i Sørøst-Norge, Midt-Telemark ungdomsråd og et utvalg kommuner et dypdykk i Ungdata-tallene. Resultatet ble rapporten Ung i Vestfold og Telemark 2021.

Tilpasset målgruppen

Tallene har blitt presentert for et bredt spekter av fagområder internt og eksternt og blant annet blitt løftet fram på konferanser og samlinger knyttet til trafikksikkerhet, på samlinger for de ulike kommunene, for de som jobber med den «kulturelle skolesekken», hos hovedutvalg for kultur, folkehelse, tannhelse og idrett, i fylkeskommunes toppledergruppe, på samlinger for alle rektorer i den videregående skolen, for ungdomsrådet og for fylkeskommunens egen seksjon for kollektivtrafikk. Det viktige her er at hver enkelt presentasjon har blitt tilpasset målgruppen.

– Vi har hele tiden vært veldig systematiske og sett på resultatene før vi har henvendt oss til relevante aktører som kan være interessert i å høre mer. Deretter har presentasjonen blitt spisset spesielt mot det de har vært opptatt av. I etterkant har vi fått veldig gode tilbakemeldinger om at dette har vært nyttig for dem, sier Aase.

I siste instans mener hun innsatsen som har blitt lagt ned har spart mye ekstraarbeid.

– Vårt mål med å gjøre dette er å sikre at dataene blir brukt og forhindre at andre bruker tid på å gjøre tilsvarende kartlegginger. Vi skylder også de 22 000 unge som har brukt tid på å svare på spørsmålene å formidle videre det de forteller oss, sier Aase.

Nasjonal interesse

Måten fylkeskommunen har jobbet med Ungdata-resultatene på har skapt nasjonal interesse, og tidligere i år ble de invitert inn på en samling for et nasjonalt nettverk for regional statistikk og analyse i Bodø der alle fylkeskommunene i landet var representert.

– Vi fikk en forespørsel om å presentere dette i Bodø for alle landets fylkeskommuner. De ønsket å vite mer om hvordan vi hadde brukt tallene og hvordan vi hadde jobbet for å spre kunnskapen på tvers av ulike fagfelt. Vi fikk også mulighet til å dele hvordan vi har etablert et samarbeid med KORUS Sør, Universitetet i Sørøst-Norge og andre aktører for å få dette til, sier Aase.

Fylkeskommunen har i tillegg løftet tallene fram for folkehelserådgiverne i fylkeskommunene og vært på samling i Oslo med Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet for å presentere sin måte å jobbe på for dem.

Et ekstra plusstegn

Fylkeskommunens engasjement har ikke stoppet her, og i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge, NOVA ved Oslo Met og KORUS Sør skal de etter planen i gang med å samle inn data til Ungdata +. Dette er et helt nytt prosjekt, som skal følge barn fra 10-års alderen fram til de er voksne. I motsetning til de vanlige Ungdata-tallene, der man får et oversiktsbilde over situasjonen i ulike kommuner og blant ulike grupper av barn og unge på ett tidspunkt, skal Ungdata + følge de samme deltakerne over tid.

fakta 

  • Vestfold og Telemark fylkeskommune har gjort et dypdykk i lokale Ungdata-tall.
  •  Tallene har blitt presentert i en egen rapport, der formålet er å gi en grundig oversikt over barn og unges oppvekstsvilkår og bidra til refleksjon og diskusjon.
  •  Fylkeskommunen har også presentert tallene på samlinger internt og eksternt. Her har presentasjonene blitt spesialtilpasset målgruppen.
  • Samarbeid med andre aktører, inkludert KORUS Sør, Universitetet i Sørøst-Norge og Midt-Telemark ungdomsråd har vært avgjørende for å få dette til.

Flere saker