Hva tenker ungdom om Ungdata-tallene?

Giske kommune tok konsekvensen av at tall ikke bare er tall. De ville vite hvordan ungdommene selv tolket funnene i Ungdata.

TEKST: Trond Ola Tilseth, KORUS Midt
VILLE VEKKE INTERESSE
VILLE VEKKE INTERESSE: Giske kommune laget fem filmer som viste hvordan ungdommene tolket resultatene fra Ungdata. Målet var å vekke og bidra til at flere gikk dypere inn i bakgrunnen for tallene. (Foto: Skjermdump - Fuglefjellet)

Alle som går gjennom funnene fra Ungdata tolker dem ut fra sitt eget perspektiv. Helsesykepleiere kan legge merke til ett funn, lærere kan legge vekt på et annet og ordførere kan henge seg opp i et tredje.

– Utgangspunktet vårt var at resultatene i Ungdata er ungdommenes egne tall. Vi var opptatt av at de måtte forklare tallene ut fra sin egen virkelighet, og hva de syntes var interessant, sier Torill Valderhaug. Hun var folkehelsekoordinator i Giske da kommunen satte i gang et omfattende arbeid for å inkludere ungdom i tolkningen av Ungdata.

DETTE ER SAKEN:
Giske kommune fikk ungdomsskoleelevene til selv å tolke funn i Ungdata-undersøkelsen. En arbeidsgruppe med et knippe ungdommer valgte ut de resultatene de fant mest interessante. Disse ble så tatt med ut til alle elevene i 9. og 10. trinn som jobbet aktivt med funnene. Tolkningsarbeidet resulterte i fem filmer som nå ligger på kommunens hjemmeside.

Overraskende og viktige funn

Valderhaug påpeker at Ungdata gir store mengder med kvantitative data, men at i Giske ønsket de også å få inn kvalitativ informasjon i folkehelseoversikten.

– Hvordan gikk dere frem?

– Det første vi måtte gjøre var å velge ut hvilke resultater som skulle tolkes. I denne forprosessen jobbet jeg sammen med psykolog og kultursjef i kommunen. Vi fikk med oss ti representanter fra Barn og Unges Kommunestyre (BUKS). De skulle velge ut de funnene de syntes var mest interessante, enten fordi de var overraskende eller fordi de opplevde dem som viktige.

Utvalget av resultater ble tatt med ut til klasserommene slik at elevene i 9. og 10. trinn kunne tolke dem.

– Hvordan foregikk dette tolkningsarbeidet?

– Vi delte det inn i flere faser. Først skulle elevene gjøre et individuelt arbeid. Jeg presenterte noen resultater på en skjerm, og ungdommene fikk et stort skjema der de skulle krysse ut svar på spørsmål av typen: «Tror du dette resultatet stemmer?» eller «Gjelder dette deg?», og så videre. Denne delen var først og fremst for å få dem i gang. Etterpå delte vi dem inn i grupper.

Omvendt metode

Et av Ungdata-resultatene som skulle tolkes var at 78 prosent kjedet seg på skolen. Dette syntes elevene hørtes mye ut, selv om det ikke skiller seg spesielt ut på landsbasis.

Valderhaug forklarer at de i gruppearbeidet brukte det som kalles «omvendt metode». Her var målet at de skulle plotte ideer inn på et enkelt tankekart over hvordan man kunne få flest mulig elever til å kjede seg så mye som mulig. En del av jobben var å finne ut hva de enkelte aktører, politikere, lærere, rektorer og elevene måtte gjøre for å nå dette målet.

– I neste fase snudde vi på det: Hvordan skulle elevene ønsket at tilstanden var på de enkelte tema? De bygde opp visjoner i fellesskap og laget plakater. Det oppsto noen veldig fine øyeblikk i klasserommet. Jeg ble helt slått i bakken over hvor reflekterte ungdommene var. Under temaet stress og press kom for eksempel visjonen: «Det skal ikke være et fasitsvar på hvem du er».

Laget filmer

FULL RULLE: Ungdommen laget flere filmer sammen med produksjonsselskapet Fuglefjellet (skjermdump)

Giske kommune inngikk et samarbeid med produksjonsselskapet «Fuglefjellet» som laget fem filmer basert på Ungdata-tolkningene til skoleelevene. Skuespillerne i filmene var ungdommene selv. Filmene viser et utvalg av de kvalitative dataene, og kan ses her:

Ungdata Giske kommune – «Lokalområdet»
Ungdata i Giske kommune – «Press og stress»
Ungdata i Giske kommune – «Fellesskap»
Ungdata Giske kommune – «Skjerm og fritid»
Ungdata Giske kommune – «Skulekvardagen»

– Ideen med filmene var å vekke interesse, presentere noen av resultatene og lokke foreldre, politikere, ungdommene selv, ansatte i kommunene, lag og organisasjoner til å gå dypere inn i materien, forklarer Valderhaug.

Hun anbefaler andre kommuner på det varmeste å engasjere ungdommene selv til å jobbe med Ungdata-resultatene.

– Det er tidkrevende arbeid, men det å komme i kontakt med ungdommene, og få deres tolkninger er verdifullt. Jeg merker også at politikere spisser ørene ekstra når de ikke bare får Ungdata-tallene, men også ungdommenes perspektiver på resultatene.

fakta 

Giske kommune slo flere fluer i ett smekk da de lot elevene i 9. og 10. trinn jobbe målrettet med Ungdata-funn.

  • De sørget for at ungdommene fikk eierskap til resultatene.
  • Ungdommene ble mer bevisste på hvordan de kunne bidra for å skape en bedre hverdag.
  •  Kommunen fikk kvalitative data inn i folkehelseoversikten.
  •  De oppnådde økt interesse for Ungdata blant beslutningstakerne.

Flere saker