-Vi fikk en skikkelig «boost» i ungdomsarbeidet

Rus, vold, slåsskamper og kriminelle nettverk skapte bekymring. I Lørenskog var behovet stort for å forstå ungdomsmiljøene. Ungdata bidro til å skaffe oversikt og ta kloke valg.

TEKST: Kai Nygaard, KORUS Øst
STORE UTFORDRINGER
STORE UTFORDRINGER: Inga Marit Bakken er SLT-koordinator i Lørenskog kommune, og jobbet tidligere som leder for utekontakten. Hun ledet arbeidet med å kartlegge de store utfordringene i ungdomsmiljøet, og kan nå konstatere at mye går bedre. 45 tiltak ble foreslått, og kommunen satte av midler umiddelbart. (Foto: Jonas Ruud, Lørenskog kommune)

Økt kriminalitet, gjengdannelser og voldshendelser i ungdomsmiljøene nådde avisoverskriftene. Trenden var tydelig ikke bare i Lørenskog, men i hele Romerike-regionen like nord for Oslo. Året var 2019. Meldinger om alvorlige utfordringer i ungdomsmiljøene tikket inn fra tjenester som utekontakten, politiet, fritidsklubber, skoler og helsesykepleiere.

Kontrasten var stor mellom realiteten der ute og målet om å være et trygt sted for barn og unge. Kommunen bestemte seg for å gjennomføre en såkalt «Hurtig Kartlegging og Handling» (HKH), i samarbeid med KORUS Øst.

En HKH gir en forholdsvis rask og grundig oversikt over situasjonen. Den er veldig godt egnet til å bekrefte eller avkrefte bekymringer, og til å foreslå løsninger, ifølge Mari Finstad Evenby og Jørn Danielsberg. Begge er spesialrådgivere i KORUS Øst og var veiledere i Lørenskog.

DETTE ER SAKEN:
Meldinger tikket inn om økte utfordringer i Lørenskog kommune. Rus, vold, slåsskamper og kriminelle nettverk i ungdomsmiljøene skapte bekymring. Kommunen utførte en Hurtig Kartlegging og Handling (HKH) for å skaffe oversikt og finne gode løsninger. KORUS Øst var veiledere, og Ungdata var en av flere solide kilder. I dag går det mye bedre i Lørenskog. Kartleggingen ble et sterkt verktøy til å påvirke kommuneplanen. 45 tiltak ble foreslått som en satsing på ungdomsarbeidet, og tre millioner kroner ble satt av umiddelbart.

Et komplekst landskap

Situasjonen var kompleks og krevde et mangfold av kilder. Utekontaktene bidro gjennom observasjoner blant ungdommen. Statistikk ble samlet inn fra Ungdata, politiet og barnevernet.

– Tall fra Ungdata var en av flere naturlige kilder å bruke. I tillegg ble det gjennomført en egen spørreundersøkelse og intervjuer, både med ungdom og nøkkelpersoner med kjennskap til miljøene, forteller Mari Finstad Evenby.

– Sammenlagt fikk vi et godt grunnlag for å bekrefte eller avkrefte bekymringene, og for å finne gode tiltak, forteller Jørn Danielsberg.

Brukte Snapchat til å skaffe rusmidler

Bildet ble etter hvert tydelig: Fattigdom blant barn var økende, bruken av rusmidler økte og flere opplevde utrygghet i nærmiljøet. Ungdata-tall viste at bruken av alkohol var stabil eller nedadgående, men en sterk drikkekultur preget deler av ungdomsmiljøene. Majoriteten var veltilpasset, men et mindretall brukte rusmidler og utførte kriminelle handlinger.

Ifølge ungdommen selv hadde tilgjengeligheten på illegale rusmidler blitt større gjennom sosiale medier og internett, og spesielt via Snapchat. De fortalte at bruk av narkotika var en normal del av hverdagen i deler av ungdomsmiljøet, og særlig cannabis.

Mer trygghet ute stod høyt på ønskelista til ungdommen. De ba om bedre belysning og et tillitsvekkende politi. De ville ha gratis aktiviteter og flere møtesteder, både inne og ute. De var opptatt av medvirkning og tillitsfulle voksne de kunne snakke med, samt tilgang på deltidsjobber. De ønsket seg et miljø uten cannabis og vold, samt mer informasjon og kunnskap om rusmidler.

ET STERKT VERKTØY: HKH-rapporten foreslo 45 tiltak, og ungdom blir nå høyt prioritert i kommuneplanen.

45 tiltak ble foreslått

HKHen ble et sterkt verktøy til å påvirke kommuneplanen. 45 tiltak ble foreslått, og kommunen satte av tre millioner kroner umiddelbart.

– Det er ganske unikt at midlene kom så raskt. Både politikere og ansatte i kommunen ga full støtte, forteller Inga Marit Bakken, som er SLT-koordinator i Lørenskog og prosjektleder for kartleggingen.

– Hvordan går det nå?

– Veldig bra! Vi fikk en skikkelig «boost» i ungdomsarbeidet i Lørenskog! Vi jobber for å bli en god oppvekstkommune for barn og ungdom, og det får vi til på mange måter. Vi ser en positiv utvikling blant annet innen rus og antall slåsskamper. Samtidig er vi en kommune i sterk befolkningsvekst, og det tar tid å etablere gode og trygge nabolag for alle, forteller Bakken.

– Hvilke grep har dere tatt?

– Ungdom blir høyt prioritert i kommuneplanen, og tjenestene samarbeider mye mer enn før. Nye møteplasser er skapt og vi har fått egne ungdomsteam i barnevernet. Utekontakten og SLT-rollen er styrket. Tilgangen til sommer- og deltidsjobber er bedre. Vi har styrket det rusforebyggende arbeidet og bidratt med midler til et e-sportsenter. I tillegg har vi leid inn Unify med Marco Elsafadi. De jobber både med individer og grupper, og med gratisaktiviteter for ungdomsskoleelever.

Følger med på trendene

Både før, under og etter HKH-kartleggingen har Ungdata spilt en viktig rolle, ifølge Inga Marit Bakken. Tallene blir brukt i politiske saker, rapporter og planverk for å få kunnskap om ungdommenes egne meninger og vurderinger. Interessen for resultatene er generelt stor, både hos politikere, i skolen og i tjenesteapparatet – ikke minst for å følge med på trender og utvikling i ungdomsmiljøene. En svakhet med Ungdata er imidlertid at ungdom uten skoleplass ikke er med.

– Det er kjempevanskelig at så mange som rundt 20 prosent av ungdommene våre ikke er med i Ungdata. Vi fanget opp noen av stemmene deres gjennom egne intervjuer, men jeg skulle ønske at ungdataundersøkelsen kunne inkludere denne gruppen. Jeg mistenker at en del av dem opplever utenforskap på flere arenaer enn skolen.

Over telefon fra Lørenskog forteller Bakken at hun er på vei til ungdomsrådet med en presentasjon og miniworkshop. Når hun holder foredrag, leter hun alltid etter relevante tall fra Ungdata.

– Ungdata er en kunnskapsbase som fører til opplysning. Hvis jeg kunne ønske meg noe mer, så er det bedre opplæring i analyse av tallene. Statistikk er vanskelig. Vi sitter med et massivt tallmateriale, og Ungdata kan gi unik innsikt i hverdagen til ungdom. Vi skulle egentlig ønske at vi hadde årlige Ungdata-undersøkelser, men ser at det ville vært altfor krevende, sier hun.

fakta 

  • Ungdata var blant verktøyene som bidro til å skaffe oversikt og ta kloke valg i Lørenskog kommune, og spesielt tallene innen rus og kriminalitet.
  • Ungdata blir i dag brukt i politiske planer innen helse og omsorg, oppvekst og kultur. Statistikken brukes også som kunnskapsbase i andre sammenhenger.
  • Ungdata brukes til å følge med på trender, og er en av de langsiktige måleindikatorene i en digital oversikt kommunen har laget knyttet til oppvekstreformen. Utviklingen i kommunens barne- og ungdomsarbeid følges av en analysegruppe.
  • Ungdata-undersøkelser ble gjennomført i 2014, 2017 og 2019. Deltakelsen var høy alle tre årene, noe som var en klar styrke i å kartlegge utfordringene i ungdomsmiljøene. En svakhet var at ungdom uten skoleplass ikke er med i Ungdata. Egne intervjuer med enkeltungdom løste delvis utfordringen.
  • HKH-rapporten ble brukt som grunnlag for behandling i kommunestyret, som bevilget tre millioner kroner til en ungdomssatsning.

Flere saker