Eldre ønsker informasjon, men ikke med pekefinger

Borgen deltok nylig på et møte i Salangen der dette temaet ble tatt opp. Eldre mennesker har i gjennomsnitt økt sitt alkoholforbruk de siste ti-årene, ifølge flere undersøkelser. De bruker også mer vanedannende medikamenter og legemidler, enn tidligere generasjoner.

– Eldre er spesielt sårbare for bivirkninger og skadevirkninger fordi kroppens toleranse og evne til å håndtere stoffer endrer seg med alderen. Studier har vist at mange eldre ikke selv er klar over risikoen de utsetter seg for. Derfor er dette er et tema helsepersonell bør sette på agendaen, mener Johanne Punsvik, seniorrådgiver ved KORUS nord.

Nylig deltok KORUS nord på et åpent temamøte i Salangen kommune, sammen med både helsepersonell og eldre. Temaet rusmidler blant eldre sto på dagsorden. Engasjementet var stort, og de eldre ville gjerne snakke om alkohol og legemidler.

Ønsker informasjon

På samme tid som de eldre understreker at de ønsker informasjon, er de tydelig på at dette kan være et vanskelig og sårbart tema:

– Vi ønsker informasjon, det gjør vi absolutt. Men helsepersonell må la pekefingeren bli igjen hjemme når de skal snakke med eldre om alkohol og legemidler. Vi eldre setter pris på helsepersonell som tar seg tid til å lytte, og gir informasjon som er relevant for den unike hverdagen til den de snakker med, påpeker Dagny Borgen, som var en av de som gjerne delte sine tanker om temaet.

Mange av deltakerne på møtet var opptatt av at helsepersonell må se hele livssituasjonen til den eldre når de snakker om dette temaet. Flere var opptatt av hvordan helsepersonell kan ta opp dette temaet med brukere og pasienter på en skånsom måte. Det må komme fram at de ønsker å hjelpe:

– Det er lett å fortelle om at en tar seg et glass vin til en god middag, eller at en har fått sovemedisin fra legen. Men når alkohol og legemidler får negative konsekvenser, når det begynner å bli et problem, da er det nok veldig vanskelig å snakke om. Det sier en av de andre deltakerne på møtet i Salangen. Han legger til at dette trolig gjelder uansett om en ønsker å snakke med venner, familie og med helsepersonell.

Selv om mange eldre har en del kunnskap om alkohol, hevder noen av møtedeltakerne at det er nyttig med en påminning om hvordan alkoholen virker på kroppen, spesielt i en eldre kropp. Flere av de eldre i Salangen var overrasket over sammenhengen mellom alkohol og kreft, og mente at det blir snakket svært lite om dette.

Livet endrer seg

Mange eldre opplever å ha god tid, helse og et aktivt liv. Men det er ikke disse positive sidene av alderdommen som Dagny Borgen ønsker å løfte frem:

– Livet endrer seg. Kroppen eldes, en orker mindre og de aller fleste opplever flere helseplager. En kan oppleve at nære og kjære blir alvorlige syke. Det som før var et likeverdig kjærlighetsforhold, blir en døgnkontinuerlig omsorgsrelasjon. Omveltningen innebærer økt arbeidsbyrde, men også en stor sorg over tapet av det som engang var mellom oss, fortsetter hun.

Borgen mener helsepersonell må ha forståelse for helheten i livssituasjon til den enkelte eldre. Dette må de ha med seg i alle samtaler, også når det kommer til alkohol og legemidler. Med alderdommen kommer ofte ensomhet, stillhet og tid til refleksjon over årene som har gått. Over alt som ble som det ble, og ikke som en hadde håpet på. Noen har tanker om tap som ikke ble sørget ferdig, og vonde opplevelser som aldri ble bearbeidet i en aktiv ungdom og travel voksentid.

– Det er ikke vanskelig å se at enkelte eldre kan finne en form for pusterom og trøst i alkohol og beroligende medikamenter, påpeker hun.

Vi ønsker å bli lyttet til

Informasjon om alkohol og legemidler rører ved komplekse livsområder, det vekker tanker og refleksjoner. Mange har behov for å prate om sitt eget liv relatert til informasjonen de har fått.

– Dette gjelder kanskje spesielt de eldre, de har behov for å snakke. Stikkord som mange eldre løfter frem er tid og relasjon. Flere av de eldre i Salangen sier at selv om alle mennesker er ulike og unike, er det et fellestrekk at de kommer fra en generasjon som ikke er vant til å snakke om seg selv og følelser. Kanskje trenger mange av de eldre mer øvelse og tid til å snakke om slike ting, men da må vi som helsepersonell også være villig til å lytte, påpeker Punsvik til slutt.